Sannhetens kutt

I dag ble det altså kjent at Dagbladet må kutte vekk 60 medarbeidere. Det er alltid trist når aviskollegaer blir offer for den kapitaliserte sparekniven, fordi noen som har alt for godt betalt bestemmer over folk som har 1/4  i lønn av det de har.

 Vel, nå er de ansatt for å være upopulær, så sånn sett er det ikke noe fælt med lønna de får. At Dagbladet, som en av få aviser, ikke har skjønt det, er mer oppsiktsvekkende. I en tid der Verdens Gang satser og er offensive så velger Dagbladet å være på defensiven.

For de har produkter som selger. Bilaget “Fredag” er noe av det beste og mange kjøper det for å lese de to første sidene. Spesielt unge. Så hvorfor heller ikke bygge ut på det folk liker?  Sportmagasinet er en drøm å lese, mens Magasinet har tapt seg i konkurransen med VG Helg. Det burde de ha skjønt.

Folk er enkle å “narre”. God avisdesign, kombinert med gode titler, selger. Humor selger. VG er Norges beste på å selge på humor. Morsomme titler, som får deg til å humre er å foretrekke foran den konsekvent mannefiendtlige holdningen som Dagbladet har satt på sine sider.

Ja, Dagbladet er en mannefiendtlig avis. Den skal henvende seg til kvinner, derfor fjernet man sex-annonsene. Dagbladet er også en passifistisk avis, som alltid hegner over til den røde side politisk sett.

Under Irak-krigen kunne man for en gangs skyld virkelig se forskjellen på VG og Dagbladet; Der VG var med amerikanske tropper og tok bilder og skrev utelukkende fra alliert side, slapp Dagbladet til irakere som skrev dagbøker. Jeg mener altså ikke at VGs side var den mest perfekte, den kunne i likhet med Dagbladet vært mer nyansert.

Glem heller ikke alle de store oppslagene når menn dreper familien sin. De fokuserer voldsomt på at det er ektemannen, og har også blitt dømt deretter i PFU og alle andre intanser.

Det som for meg ødela min troverdighet til Dagbladet, var da de i flere uker kjørte en likestillingskampanje i avisen. “Det var mangel på kvinner i styrene”, “Pampeveldet”, “Grå menn i alle styrer” var bare noen av overskriftene. Greit nok. Viktig sak, jeg ser den. Og jeg støtter langt på vei akkurat det de skrev. De skrev om “likestilling”, “like mange menn som kvinner”, osv osv.  Jeg nikket anerkjennende helt til jeg tre-fire dager senere kunne lese ukens gladsak i avisa.

Hva tror dere det var?

Joda, de hadde funnet flere bedrifter der det kun satt kvinner i. Det gjorde derimot ingenting. Da var det ikke lenger snakk om likestilling.

For fronter du likestilling, så fronter du altså et likeverd, at kjønnskvotering går begge veier. Det gjorde de ikke her.

Jeg var heller ikke den eneste som oppdaget det. 

Så hvorfor har Dagbladet gått så dramatisk ned? Er det fordi de er avslørt? Ja, jeg tror det er blitt såpass mye slike type saker at man ikke orker lenger. Man vet hva Dagbladet vil. Selv mine kvinnelige venner sier det rett ut; “Dagbladet er kjedelig og fokuserer kun på ting de tror vi vil ha.”

Kvinnfolk er som mannfolk, de vil lese om gode nyheter, om det som opplyser. Ikke saker som “Slik blir du en bedre forbruker”.

God jul, Dagbladet. La de ansatte gå med verdighet. 

Snur vinden?

Dagbladet kan i dag melde om at Norge er vårt neste Klondyke. Iallefall når det er snakk om gass.

Med olje og gass som vår viktigste inntektskilde har vi rett og slett ikke råd til å skaffe oss fiender på energimarkedet, skriver magasinet Newsweek.

Vi vet alle at Russland er storeksportører til det gasstrengende Europa, via Ukraina og Hviterussland. Om Russland vil, så kan de stenge av gassen og Norge, som er verdens tredje største gassleverandør etter Canada og Russland, vil bli veldig viktig for mange land.

Statsministeren nevnte at Mongstad er Norges månelanding. Det er veldig sant. Vi må rense det for CO2, vi skal være foregangsland, så rikt landet vårt er. Gasskartet i Verden er i stadig endring. Norges ressurser i Barentshavet kan bli nøkkelen i fremtiden.

Akkurat som i 1940, kan Norge og Norden for øvrig, bli viktige for å få tak i råvarer som trengs i en stadig mer militær verden.

Vi har NATO på den ene siden som rydder opp etter USA. Vi har Russland som er grinete fordi USA dikterer verden såpass mye, uten at russerne får være med. I tillegg har vi Iran og Sør Korea som ligger som potensielle farer i sine militære lederes hjerner.

Norge på sin side bidrar så godt man kan både her og der. Man balanserer passifistene i SV med krigshisserne på høyresiden og møtes på mellomveier flere plasser.

Det kan komme for en dag at Russland ikke ønsker å være enig med lille Norge i grensene i Barentshavet. Det kan være at russerne selv ønsker kontroll over de store gassfeltene i nordområdene. Hva gjør vi da?

Eller rettere sagt; hva gjør verden da?
Vinden er i ferd med å snu. Verden er globalisert og terror er den eneste reelle krigsfaren for Vesten. Det er et tankekors at Russland de neste seks årene bevilger rekordbeløp til sitt militære for å bygge det opp igjen.

Den kalde krigen som vi alle trodde var avsluttet, er i ferd med å blusse opp igjen, uten at vi ser oss i stand til å avverge det. President Bush i USA kjører en alt for kynisk og knallhard linje mot Russland og den oppbygde respekten som de to land de siste 15 årene har bygd opp, er systematisk brutt ned.

De to stormaktene er igjen på kaldfronten til hverandre og EU har mislykkes sin oppgave som en stabilisator mot USA.

Fremtiden er kanskje sikker, men likevel litt usikker?