På plass igjen

Da var man installert i Bodø, etter noen ukers fraværendehet. Alle som pleide å lese her er nok forsvunnet, men jeg håper noen kommer tilbake.

Det er ikke barebare å flytte 120 mil, men det gikk. Vi leide som sagt en 15 m3 transporter som vi puttet inn hele flyttelasset i.

Lørdag 13. januar klokka 09.00 satte jeg meg i bilen og startet opp. Søndag 14. januar klokka 14.00 var jeg hjemme i Kodvåg, Saltstraumen, der jeg altså skulle bo hos min mor og søstre, sammen med poden og samboern min. Der ble vi en måned.

18. februar var husjakten over og vi flyttet inn i stor leilighet i Bodø. Her bo vi altså, mes jeg jobber kveld og dag annenhver uke. Vi venter ennå på barnehageplass, men ellers så er alt fint.

Det er deilig med stor plass. Virkelig.

På godt og vondt

Flyttingen går sin gang. Det er vel ikke urimelig å innrømme at min kjære madam er den som har vært lokomotivet i dette togsettet når det gjelder å pakke ned en leiliget. Nu vel.

Hun skal jo tross alt, etter mye om og men, ta fly nordover på lørdagen. Dermed er hun hjemme i nord mens jeg nettopp har forlatt Trondheim. Ja, jeg gruer meg som en hund til å kjøre. Så mye at jeg nesten vurderer å ikke flytte.

I morgen skal vi som sagt hente leiebilen, som tross alt ikke ble så dyr som den kunne ha vært. Fra klokken 14 skal vi lempe inn en hel leilighet på 15 m3. Ikke store plassen, men da har vi altså kastet over 3 m3 med tøy og ødelagte/uegnede ting. Det er vel også bortimot det eneste positive med flytting - at man blir kvitt det man ikke bruker.

Så jada, snart er vi i mål. I løpet av morgendagen er leiligheten vår og vårt hjem gjennom to år tom for ting. I veggene sitter minner etter oss.

Det er forsåvidt litt rart. Noen skal bo og leve der vi har bodd. Og levd. Og kranglet. Og elsket. Der vi har vært den vi er på godt og vondt. Der poden mer enn én gang har forsøkt å oversvømme gulvet med urin i sin kamp mot å bli bleiefri. På kjøkkenet skal de lage mat der jeg har lagd mat. Og vasket opp.

I morgen kveld skal jeg ta mitt siste spark på den slitte plastballen som har vært min røykevenn de siste årene. Der jeg har lekt verdensmester i min stille tankegang. Jeg skal sikkert skrive noen ting på datamaskinen også før jeg pakker den ned i leiebilen tidlig en lørdags morgen.

Når fredag 12. januar er over - begynner en ny dag for oss. En ny virkelighet, der vind, sørpe og nordlendinger møter oss. Jeg er jo nordlending og det skal bli deilig å høre “sitt språk” igjen, men likevel er det annerledes. Etter ni år “utenlands” vender jeg hjem. Da dro jeg alene og tilbake har jeg med meg en sdtykk herlig madam og en stykk herlig stesønn.

Så jeg gjør mitt for øke befolkningen i nord. På godt og vondt.

På godt og vondt.

Lovens lange arm

Det er alltid kjedelig å hive fullt brukelige klær. Derfor tenkte vi, i forbindelse med vår flytting, at vi skulle gi de fire søppelsekkene med klær som er for små til Fretex.

Dermed kjørte jeg i god tro ned til Fretex-containeren på Lillestrøm, ved Obs, for å levere. Der hadde bommen blitt stengt, sikkert fordi det er søndag, slik at man ikke kunne få tilgang med bil til containerne.

Dermed parkerte jeg bilen i busslomma, som ligger fem meter unna disse containerne.

Da kom politiet, med to barske betjenter som følger loven. En lov jeg for øvrig aldri har hørt om.

- Det er ikke lov å kaste klær i disse containerne når det ikke er åpningstid, sa politibetjenten mens han viftet med bot-blokka si og kommenterte det åpenbare faktum om at jeg også sto i en busslomme.

- Hva?
Det var vel det eneste jeg fikk frem. Og jeg sank i en slags ydmykelse der han sto også smålig på meg. Jeg ville jo bare gi disse klærne videre.

Etterhvert fikk jeg snakket meg ut av det, tok med meg sekkene og fikk beskjed om å “kjøre forsiktig”.

My ass, tenkte jeg, så at de kjørte sin vei, jeg kjørte en runde i rundkjøringen, stoppet i samme busslomme og sendte avgårde fine klær til landets trengende.

Det gikk bra, men det jeg spør meg om, er jo selvsagt om dette faktisk er en lov, slik polisen påstår?

Ellers går flyttingen sin gang. Vi er i ferd med å få ordnet opp med skrotet og nå skal jeg hente leiebilen på 15 m3 hos Hertz på fredag. Fredags kveld tenker jeg at jeg kjører avgårde i retning Trondheim.

Det koster å flytte

I dag har flyttekaoset omsider startet. Vel. Vi skulle jo først ha flyttebil, men over 15.000,- ble for mye for oss, og vi så oss om etter alternativer. Leiebil. AVIS.

For å ta det første først: AVIS suger veldig på kundetilfredshet. På www.avis.no kan du selv søke og bestille leiebil. Jeg skulle bestille en varebil, 15 m3 stor i en weekend. Jeg skulle levere den i Bodø. Hente den på Lillestrøm. Alt så vel. Vet dere prisen? 15.600,- for det hele.

Hjelpes. Så da dro jeg personlig innom Rent-A-wreck (www.rent-a-wreck.no) på Fjellhamar for å høre. Samme bil kunne jeg låne oppover til 8.000,- sa den meget smilende og hyggelige sjefen på sjappa.
- Men du må betale 5.000 ekstra siden vi må hente bilen i Bodø.  Kanskje mer, fortsatte han.

Jeg og madammen ble bare stående å se på hverandre og så for oss hundrelapper med vinger, som fløy langt fra oss. Til slutt fikk vi et stående tilbud på å leie bilen i en uke for 10.000,- og fri km. Pluss diesel selvsagt.

Det gikk en liten faen i meg. Jeg dro videre til Hertz Bilutleie på Skjetten. Det var lurt. De kunne gi meg en enveisleiebil på 15 m3 på en finfin weekendpris og fri km; 7.900,-.

Hurra! Så nå er alt ordnet; madammen og min stesønn drar med tog oppover til Bodø fredag 12. januar. Lørdags morgen kjører jeg med flyttelass nordover.  Og leverer bilen i Bodø.

Så nå har vi dårlig tid…

Tour De trøbbel?

Jeg sitter på oppsigelse. Det betyr lite motivasjon. Lite jobb. Og lite lyst.

Det er da det er greit å ha nett-tv. Tour De Ski redder på mange måter dagen, spesielt når vi vinner med Kristin Størmer Steira.

Herlig. Marit Bjørgen er dårlig. Herlig. Henne har vi aldri likt, sånn egentlig.

I tillegg til å se på nett-tv, så har jeg også forsøkt å skaffet en flyttebil som kan ta med seg et stykk flyttelass fra Lillestrøm til Bodø relativt billig.

De er absolutt ikke billige. 12.000,- ser det ut til at jeg må ut med for å få oppover en tv, sofa og masse klær. Pluss unge og madam.

Arg.